Elisabeths verden

Her legger jeg fortløpende ut bøker som jeg leser i 2015:

Susan Crandall: Å slentre plystrende forbi kirkegården

Elisabeth Gifford: Historien om huset ved havet

Rachel Simon: Historien om vakre jente

Sarah Jio: Morgengry

Siri Hustvedt: Når du ser meg

Lisa Genova: Se til venstre

Jessie Burton: Miniatyrmakeren

Jojo Moyes: Et helt halvt år

Victoria Hislop: Soloppgang

Lucinda Riley: De syv søstre

Kate Grenville: Sarah Thornhill

Sarah Lark: Den lange, hvite skyens land

Sarah Lark: Maorienes sang

Katherine Webb: Italienske netter

Philippa Gregory: Den blå hertuginnen

Sue Monk Kidd: Bursdagsgaven

David Starkey: Elizabeth

Sarah Lark: Kivien kaller

Jojo Moyes: Etter deg

Lucinda Riley: Engletreet

Katherine Webb: Det forbudte barnet

Marlen Suyapa Bodden: Bryllupsgaven

Alyson Richman: Hele livet på en dag

Tatiana de Rosnay: Den andre historien

Andre bok i oktober:

  “Los Peregrinos”

Av Cecilia Samartin

Greit nok, men ikke den slutten jeg hadde sett for meg. Alt for mye eventyr på siden av historien vi ønsket slutten på

Fra bokomslaget: 

Jamilet ligger på sykehus i Santiago de Compostela etter en dramatisk brann. Kvelden før ble hennes bestefar, Señor Peregrino, skutt. I sykeværelset forteller Rosa, bestemoren Jamilet så lenge har lett etter, legenden om Faridoon og Florica. Den mauriske prinsen Faridoon bortfører en spanskbondejente til palasset Alhambra fordi han mener hun er Den Blå Rosen og utvalgt til en helt spesiell oppgave. I Alhambra venter Zoraya, den onde kvinnen ingen kjenner opphavet til. Legenden forteller den avgjørende kamp mellom ondt og godt, gir det endelige svaret på hvorfor Jamilet bærer på det store fødselsmerke, og hva merket betyr. I denne romanen oppklares alle livsmysteriene til Jamilet.

Første bok i oktober:

  “Midnattsrosen”

Av Lucinda Riley

Enda en fantastisk bok fra denne forfatteren. Et nytt familiemysterium rulles opp gjennom to parallelle handlinger.

Fra bokomslaget: 

Elleve år gamle Anahita, som kommer fra en fornem, men fattig indisk familie, innleder et livslangt vennskap med den egenrådige og bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir med Indira til England som hennes ledsagerske like før første verdenskrig bryter ut. I England møter hun Donald Astbury,arvingen til det avsidesliggende godset Astbury, og hans utspekulerte mor. Åtti år senere møter vi den unge og ettertraktede amerikanske skuespillerinnen Rebecca Bradley. Verden ligger for hennes føtter, men når forholdet til kjæresten tar en uventet vending, er hun lettet over at den nyeste rollen fører henne bort fra rampelyset og til det øde Dartmoor i England. Hun skal spille hovedrollen i en film med handling fra 1920-tallet. Ikke lenge etter at filmingen har begynt på det nå så forfalne Astbury Hall, dukker Ari Malik, Anahitas oldebarn, uventet opp. Han er på jakt etter familiens fortid. Oppdagelsene han og Rebecca gjør, er med på å avdekke mørke hemmeligheter som truer hele det gamle familiedynastiet.

Tredje bok i september:

  “Lukkede rom”

Av Care Santos

En bok med to parallelle handlinger fra hver sin tid. Synes allikevel ikke jeg fikk gode nok svar på alle spørsmål som ble stilt i løpet av boka.

Fra bokomslaget: 

I et modernismens Barcelona forbereder matriarken i en av byens mest fremstående familier, innflytningen i et gedigent herskapshus ved den nyetablerte hovedgaten Paseo de Gracia. Det viser seg at husets vegger skjuler hemmeligheter som aldri bør avsløres. Denne arven fra fortiden er det Violeta, den siste i familierekken, med ett blir nødt til å forholde seg til. En fortid som sett med nåtidens øyne er et puslespill der flere av brikkene stadig mangler … Med bred pensel maler Care Santos et imponerende sosialt og historisk bilde av en families historie i Barcelona. Care Santos svinger mesterlig mellom epokene, fra de siste årene i det 19. århundre frem til nåtiden, uten at helheten noen gang blir ødelagt. Karakterene er troverdige og leseren blir hensatt til tidligere tider gjennom et elegant språk. Anbefales på det varmeste! Revista Leer Bokens styrke ligger ikke i ideen eller konseptet, men den ligger i dens evne til å få oss til og endre vårt syn på ting rundt oss og på oss selv.

Første og andre bok i september:

  “Senor Peregrino og La Peregrina”

Av Cecilia Samartin

Kjøpte La Peregrina på salg og begynte å lese den. Forsto etter hvert at dette var andre bok i en serie. La derfor boka fra meg halvlest og kjøpte Senor Peregrino. Da falt mange brikker på plass og jeg kunne lese resten av det som var bok nummer to. Tilfeldigvis er jeg også blitt klar over at bok nummer tre nettopp er utgitt. 

Fra bokomslaget: 

– Hvorfor kastet barna stein på meg, mamma? Jamilet er en usedvanlig vakker jente i en støvete mexicansk landsby. Men under klærne skjuler hun et grotesk fødselsmerke. Det er som om hun har sittet i djevelens hånd. Med håp om å bli som alle andre flykter Jamilet til USA. Hun får som jobb å ta seg av den gamle Señor Peregrino. Når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt. 

Jamilet vil vite sannheten om Señor Peregrinos store kjærlighet, den mystiske, spanske kvinnen Rosa. I nåtid i California får vi fortellingen om hvordan unike vennskapsbånd strekkes når jakten på identitet og familie virvler opp en gjemt fortid. Parallellhistorien foregår mange år tidligere i Spania, der Rosa forteller om hvordan hun måtte flykte fra sin landsby, hvor man mente hun bar djevelens merke. Rosa slår seg sammen med sigøynere som dyrker hennes overnaturlige evner. Men Rosa får et kall, for å forandre sitt liv må hun gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela. På en måte som bare Cecilia Samartin kan, veves de to kvinneskjebnene sammen til en følsom og overraskende slutt.

Andre bok i august:

  “Mors bok”

Av Margaret Skjelbred

Liker mye av det forfatteren skriver, og dette er også en god bok som gir innsikt i et for meg ganske ukjent og fjernt miljø. Fra bokomslaget: Dette er historien om en spesiell barndom – på godt og vondt – og om forfatterens inderlige ønske om å slippe å tro på Gud. Men er det mulig, med en slik bakgrunn? Margaret Skjelbred vokste opp i en Vestfoldbygd på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse. Barndomsminner vekkes til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.

Første bok i august:

  “Bridget Jones, Mad about the boy”

Av Helen Fielding

Måtte selvfølgelig ha tredje bok om Bridget Jones. Morsom bok, men om dette blir like stor suksess som bok og eventuelt som film er jeg i tvil om. Det skal mye til for å bli like bra som forgjengerne. Fra bokomslaget: Bridget Jones er tilbake! Nå kommer endelig den tredje boken, og vi følger Bridget gjennom en ny fase i livet. Riktignok er hun blitt eldre, men hun er like herlig. Handlingen i «Bridget Jones: Mad about the boy» er lagt til nåtidens London. Bridgets liv er som tidligere fylt av mangfoldige utfordringer og kuriøse ting hun må ta stilling til. Mens hun grubler over alt dette, snubler hun seg gjennom dagene som alenemor og med alt fra manglende Twitter-følgere, konsekvensene av teksting i flylla og uforståelig moderne teknologi til hvordan beholde draget selv om årene suser forbi. «Mad about the boy» er rett på sak, gripende, spennende, klok, opprørende og utrolig festlig.

Fjerde bok i juli:

  “Mors gaver”

Av Cecilie Enger

En fantastisk flott bok som overbeviser meg viktigheten av julegavelistene som også jeg har ført  i ca. 20 år. Spennende om Cecilie Engers familie, her dukker flere kjente navn opp. Fra bokomslagets bakside: En varm og personlig beretning om å se en av sine nærmeste forsvinne inn i den store glemselen. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem, hardt rammet av Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt og solgt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige livsskjebner. Med listene som utgangspunkt skriver Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om vår lengsel etter å holde tiden fast.

Tredje bok i juli:

  “Maya”

Av Isabel Allende

En forfatter jeg har likt veldig godt helt siden jeg leste boka «Om kjærlighet og skygge» rundt 1990. Denne boka var også veldig bra.  Fra bokomslagets bakside: Amerikanske,  unge og vakre Maya er 19 år, opprørsk og vrang. Kanskje ikke så rart, med den oppveksten hun har hatt: bokstavelig talt høytflyvende, fraværende foreldre, i tillegg til Nini og Popo, de relativt eksentriske, men likevel kjærlige besteforeldrene i California. Oppdragelsen hennes har vært preget av store doser både astrologi og astronomi, og et rehabiliteringsopphold i Oregon, før hun til slutt har havnet langt ute på skråplanet i Las Vegas. Det er for å redde Maya at familien sender henne sørover, til en venn av bestemoren, på den lille øya Chiloé, sør i Chile. På Chiloé blir hun venn med den mye eldre Manuel Arias, som hjelper henne til et innblikk i sin egen, dramatiske eksil-chilenske familiebakgrunn.