Jeg startet julilesingen med en biografi:

“Makeup to breakup”

uten navn

 Av Peter Criss

For en svoren KISS-fan som meg selv er dette også en bok som bare måtte leses, i likhet med Ace Frehleys biografi som kom for et par år siden. Denne boka gir et godt innblikk i Peters oppvekst og tiden før KISS, med KISS, mellom KISS og etter KISS igjen. Det som slår meg og som gjør at denne boka ikke falt like godt i smak som Aces er at Peter virker noe sutrete og mener at alt som har gått galt i livet hans skyldes andre mennesker – ikke ham selv. Fra bokomslagets bakside: Makeup to Breakup er Peter «Catman» Criss’ usminkede historie om livet som trommis i Kiss. Boka er selvbiografien til en guttunge fra Brooklyn som erobret verden med musikken sin, men som også opplevde suksessen skyggeside – inkludert tungt rusmisbruk, nesten-selvmord, to ødelagte ekteskap og en knallhard kamp mot kreften.
Peter Criss var Kiss’ bankende hjerte gjennom de fenomenalt suksessfulle årene fra 1973 til 1979, og fra sin plass bak trommene hadde han et unikt perspektiv på tidenes største rockeshow. «The Demon», Gene Simmons, pustet ild, spyttet blod og strakk ut den abnormt lange tunga si mens han dundret løs på bassen, «The Starchild», Paul Stanley, fløy gjennom lufta når han ikke spankulerte over scenen i skyhøye plattformstøvler. Og Ace Frehley, «The Spaceman», spilte soloer så brennhete at gitaren bokstavelig talt sto i flammer. Men Peter kunne også se et mylder av Catmen, Starchildren, Demons og Spacemen som tittet opp på ham fra publikum. De er kjent som The Kiss Army. Makeup to Breakup er boka de har ventet på.