Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det:

“Den usynlige broen”

VisBildeServlet

 Av Julie Orringer

Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt! Fra bokomslagets bakside: Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og da hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker krigen stadig nærmere Europa. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer.

«Boka er praktfullt skrevet med et fantastisk språk som gjør at du absolutt ikke kan legge den i fra deg. – Monica Kolstad, Bokanmeldelser.com

«Det er enkelte bøker som griper deg så sterkt at du ønsker de aldri skal ta slutt, samtidig som du ikke kan vente på fortsettelsen. Enkelte bøker har en historie, et drama og noen menneskeskjebner du lever deg så inn i, at du ikke tenker på annet enn å lete fram boka i hvert ledige øyeblikk for å finne ut hvordan det går med personene det handler om. Amerikanske Julie Orringers Den usynlige broen er en slik sjelden bok.» – Kjetil Skotte, Oppland Arbeiderblad