I mars har jeg lest hele to bøker:

“Bumerang”

   Av Tatiana de Rosnay

 Enda en god bok av Tatiana de Rosnay. Når kanskje ikke helt opp til bestselgeren Saras nøkkel, men allikevel spennende og godt skrevet.  Fra bokomslagets bakside: Antoine Rey synes han har funnet den perfekte førtiårspresang til søsteren: en weekendtur til sommerens ferieparadis, der de ikke hadde vært siden de var barn. Helgen vekker minner, men ikke bare gode. Den siste sommeren de tilbrakte på øya, var like før moren døde. På vei hjem sitter søsteren taus og tankefull ved rattet, og idet hun tar sats for å fortelle hva hun har blitt minnet på, mister hun kontroll over bilen, og de kjører utfor. Søsteren blir hardt skadet, mens Antoine slipper unna uten en skramme. Hva var det søsteren ville fortelle? Antoine begynner å grave i familiehistorien, og litt etter litt avdekkes hemmeligheter som skulle holdes skjules for enhver pris.

 

 

“Den rettferdige”

  Av Helene Uri

En bok til ettertanke. Fra bokomslagets bakside: Stor og engasjerende roman om det potensielt katastrofale i å tro at man har rett. Karsten og Marianne forelsker seg, gifter seg, får barn … og så er Karsten utro. I sinne og bitterhet begynner Marianne å mistenke Karsten for mer enn utroskap. Kan han ha gjort noe mot døtrene? Marianne oppsøker den pensjonerte dommeren Edvard Frisbakke. Edvard har hele sitt liv følt seg som en rettferdig, en som kan skille skyldige fra uskyldige — og særlig når det kommer til overgrepssaker. Livet gjennom har han dømt stygge menn til strenge straffer, og vært sikker på at verden blir et bedre sted. Nå får han også Karsten dømt, og den lille familien er ødelagt for alltid. Men er det mulig å ha så rett? Helene Uri har med denne boken skrevet seg rett inn i en rystende aktuell og engasjerende problemstilling. Mest av alt er dette likevel en dypt bevegende bok om mennesker som gjør hverandre vondt fordi de elsker hverandre.