“No regrets”

 

Av Ace Frehley

For en svoren KISS-fan som meg selv er dette en bok som bare måtte leses. Den er veldig ærlig skrevet, nesten for ærlig. Fra bokomslagets bakside: Musikken, sminken, galskapen – og mer. I desember 1972 rykket et par musikere inn en annonse i The Village Voice: “Guitarist wanted with flash and ability”. Ace Frehley følte han hadde begge deler, så han svarte. Resten er rockehistorie. For Kiss-fansen gir No Regrets et eksklusivt innblikk i opprinnelsen til et av verdens største band, inkludert logoen som Frehley designet og antrekkene som moren hans sydde. “The Spaceman” forteller åpent om den stille splittelsen innad i bandet, hvor det var ham selv og Peter Criss på den ene siden, Paul Stanley og Gene Simmons på den andre (fordi de ikke var like konstant klare for å feste). Han avslører også sannheten om det turbulente oppbruddet med bandet og den triumferende gjenforeningen et tiår senere, samt sin egen suksessfulle solokarriere. Ace serverer ville, vittige historier om dansing med “the bionic woman” på Studio 54, om å være roadie for Jimi Hendrix og om heftig festing med Jim Belushi og Nick Nolte, men er også ærlig om sine mye omtalte problemer med alkohol, dop og selvdestruktive handlinger. No Regrets viser Ace Frehley uten sminke, uten unnskyldninger – og uten anger.